HVORFOR KLER JEG MEG SLIK SOM JEG GJØR?

Jeg får ofte kommentarer hvorfor jeg kler seg slikt som jeg gjør.
Noen tanker er som sagt å si eller mene at jeg kler meg siden jeg føler meg for det, at jeg er mer attraktiv, at jeg føler meg mer stolt eller mer voksen.
Det er på den måten jeg får tanker som trigger meg hvorfor jeg gjør slik sånn som jeg gjør og hvordan det gjør at jeg føler meg.
Av og til kan dette være veldig psykologiske tanker, men jeg prøver også å være rasjonelle i måten jeg kler meg også.

Det er derfor jeg føler at når jeg kler meg opp i antrekk, at det er mer en kode, en regel, en måte å være seg selv, men likevel være akseptabel i gitt situasjon.
Jeg kler meg siden det er det som er regelen i omgivelsene mine. Du kan også tenke at man kler seg varmere fordi det er kaldt ute, eller at man kler seg lettere når det er varmt og sol ute.
Eller kanskje tar med seg paraply eller regntøy når det regner ute. Eller kanskje i full dress siden man skal gi respekt til den avdøde, brudeparet, konfirmanten eller dåpsbarnet.

DET ER EN REGEL

Det er også i den gitte situasjon at når jeg kler seg etter regelen, at jeg ser andre gjør det. De følger meg, de følger regelen, de følger den uskrevne normen at: Sånn gjør man det bare her, du kan ikke noe for det.
Det er ikke siden at jeg har satt standarden, for det har bygd opp slik ifra århundre og generasjoner. Det ligger inne i mennesket selv.

Og det er også i den forbindelse at jeg vil snakke mer om at folk tar det for lett med klær nå til dags.
Folk kler seg sånn som de har lyst, på den måten de vil, slik at de ser ut som noen unger – spesielt unge voksne.
De mener at det å kle seg slik skal bringe mer av den ungdomligheten – for det er jo det kulturen har brakt fram de siste 50-70 årene.
Ideen bak «ung og dum» eller «forever young» er jo ting som setter preg på psyken blant unge voksne.
Så du kan tenke at det er enkelte mannfolk som kler seg som forvoksne 10 åringer med hettegenser, t skjorte og joggebukser.
Antrekket, utformingen eller karakteren av det å kle seg slikt kan være til tider nedverdigende, spesielt i gitt omstendigheter.
For det er så få som tenker på kraften av det å kle seg klassisk eller til anstendighet.

Mye er selvfølgelig fasion, at formalitet beveger seg opp og ned i skala. Men du kan også tenke at det påvirker visse sosiale klasser i samfunnet eller slag av mennesker.
For du kan tenke det at hvis du ikke har moten i gitt tid, så er du «ute av mote». Og det er også på den måten man enkelte velger å kle seg ned i formalitet, bare for å tilhøre en annen del av hierakiet.
Men ideen bak er jo den rebelle ideen av klær og mote i sammensetning med kraften og anstendigheten av voksenhet.
Det motvirker den tradisjonelle biten av det å bli voksen eller eldre, for folk sier at det er å ha en fri vilje.

FRITT FOR Å VÆRE DEN DU ER

Men det blir jo ikke det samme som fri vilje hvis alle velger å gjøre det slikt, for alle ser jo like ut.
Barn blir ikke noe særlig forskjell fra voksen, sett ut ifra det ytre.
Man kan tenke at det har blitt den nye normen i samfunnet – folk gikk med det de ville – for nå var det slikt at ingen skulle bry seg.
Man kunne ikke lengre kommentere andre om antrekket, det var ikke lov, det kunne oppstå harde diskusjoner eller heite debatter.

I seg selv, det å kle meg i dress eller kle meg finere, vil alltid være i min forståelse er å gi respekt til andre, om de fortjente det eller ikke, det er som sagt ikke mitt problem.
På ingen måte vil det være å heve meg selv noe over andre, men å vite at jeg gjorde noe jeg følte var riktig.
Og på samme måte sier jeg ikke at hvis noen ikke går med dress, betyr det ikke at de ikke har respekt ovenfor andre, men at de igjen ikke tenker på de verdiene de gir eller utfordringene de er i ferd med å møte.
I tillegg til dette handler det også om å bruke litt krefter eller tid til å være presentabelt, være ditt beste jeg fremoverlent.

I tillegg til dette kommer man i møte på: Hvordan kjøpe riktig klær og kle seg anstendig?
Personlig har jeg ikke mye penger til å bruke på klær, men klær er som en investering. Men det betyr også at man setter seg litt tid og krefter for å gjøre noe som man føler er riktig.
Jeg brukte mye tid til å lese, lære, prøve, feile, prøve om igjen på den tida i denne reisen.
Snakk med folk som kan det, diskuter, finn ut av det som er til din smak av finklær, dress og lignende.
For det er greit å ha en dress, et fint slips, noen gode og fine dressko.

Og som Nietzsche skrev så er det at den beste personen du kan være er en skuespiller av ditt eget slag. På den måten kan man oversette dette over til å «kle deg som den personen du ønsker å være».
Man må spille den karakteren som man ønsker å være. Det handler ikke om å lyve, men å være seg selv slikt for å senere å bli slikt. Det er en reise for å forfølge en personlighet eller et ønske.

HVEM ER DU?

Så første tipset omhandler om hvordan du ønsker å være som person og hvordan du ønsker å sette dine mål om reisen av klær.
Og så kommer det andre tipset: Kle seg slik som du tenker at vil være.
For hvis du vil være ditt beste, så man kan ikke unngå detaljerne under reisen.

For til syvende sist vil ikke folk dømme deg slik du går kledd eller ser ut, de dømmer deg for veien du velger og progresjonen, om du fullfører det eller om det er et fullstendig tap.
Du er ansvarlig for livet ditt, ønskene dine og drømmene dine.
Du ønsker å balansere livet slikt at det går din vei, om du er i et kritisk tidspunkt i livet eller ikke. Man vil jo alltid at det beste skal skje en selv.

Når vi til slutte snakker om fysisk attraksjon, er dette noe som er iboende psykologien.
Hvor mye del av fysiske attraksjon kan forbindes med IQ eller personlige egenskaper?
Kompleksitet. Og igjen, det henvises alltid til helse eller det å være «sunn». Hvis det er noe fint for en person, så vil det være godt for alle folkene rundt personen. Men likevel vil det alltid være antagelser. Det å være oppreist eller rett i ryggen. Tynn men ikke for tynn. Riktig og symmetrisk, at ting skal være i helsemessig i proporsjoner. Det er også derfor det er vanskelig å finne ut om dette, da du må analysere visse ting av spekteret.
Noe kan forbedret selvfølgelig – å bli sunnere, trene, ha en annen holdning når man sitter eller står.

Biologien sier at at man bør være stor, større, høy og ledende. Man skal være hard mot seg selv, men likevel kunne bedømme selv.
På den måten har du overvunnet ditt superego og integrert den inn i lidenskapen.
For du vokser på måten du har greid å overbevise hvordan du er, ser ut – i motsetning til hvem du har lyst til å være og hvem du vil bli.

Men hva vet jeg, dette er kun tankene som jeg fomler meg inn i når jeg først får høre spørsmålet: Vuong, hvorfor bruker du så mye tid på dette?